Hva ordet betyr
Bitrate er hvor mye data opptaket bruker for hvert sekund det varer. Tallet oppgis som regel i megabit per sekund for bilde og i kilobit per sekund for lyd. Tenk på det som bredden på en vannslange: jo bredere slangen er, desto mer vann får du gjennom, og jo høyere bitrate, desto flere detaljer kan programmet ta vare på.
Når du trykker på opptaksknappen, må programmet presse bildet fra kameraet sammen, ellers ville filene blitt enorme. Bitraten setter taket for hvor hardt det får pakke. Ligger tallet lavt, kaster programmet bort detaljer, og du ser det som klosser i flater eller utflytende kanter når noen beveger seg raskt.
På kurset bruker jeg ofte den enkle sammenligningen med et brev. Du kan skrive fullt ut eller i stikkord. Stikkordene tar mindre plass, men mister nyanser. Bitrate er valget mellom disse to måtene å skrive på.
Bilde og lyd har hver sin bitrate
Mange tror at ett tall styrer alt, men video og lyd er to separate spor med hver sin innstilling. Videoen trenger mye mer plass enn lyden. Likevel er det lyden tilhørerne reagerer sterkest på når noe er galt. Et bilde som er litt grovt tilgir de fleste, mens en lyd som knitrer får folk til å slutte å høre etter.
Derfor anbefaler jeg å ikke spare på lydsporet. Et vanlig talespor i god kvalitet fyller svært lite i filen, så gevinsten ved å skru det ned er liten. Bruk heller plassen på lyden og la bildet få det som er igjen.
Se etter to egne felt i innstillingene, ett merket video og ett merket lyd. Finner du bare ett felt, bruker programmet trolig en automatisk fordeling. Det fungerer ofte greit til intern bruk, men det lønner seg å vite hvor du kan gripe inn.
- Video: styrer detaljer og jevne flater
- Lyd: styrer klarhet i stemmen
- Begge: påvirker filstørrelsen direkte
Hvilke verdier passer for en briefing
En briefing er stort sett en person som snakker foran et rolig bilde, kanskje med lysbilder ved siden av. Det krever langt mindre enn en film med mye bevegelse. For full-HD-opptak av dette holder det vanligvis med et sted mellom fire og åtte megabit per sekund på bildet, og rundt 128 til 192 kilobit per sekund på lyden.
Er du usikker, ta et kort prøveopptak på to minutter med disse verdiene og se det på en annen skjerm enn din egen. Legg merke til hvordan det ser ut når du snur deg, og hvordan lysbildene leses. Er teksten på lysbildene uskarp, trenger du høyere verdi på video.
Skjermdeling krever ofte mer enn kameraet, fordi små bokstaver og tynne streker lett blir uklare. Har du mye tekst i presentasjonen, bør du ta et eget prøveopptak av nettopp den delen før den store sendingen.
- Videoopptak i full-HD: 4–8 Mbit/s er et fornuftig utgangspunkt
- Lyd til tale: 128–192 kbit/s
- Mye tekst på skjermen: prøv litt høyere video
Konstant eller variabel bitrate
Mange programmer lar deg velge mellom konstant og variabel bitrate. Konstant betyr at programmet bruker like mye data hele tiden, uansett hva som skjer i bildet. Variabel betyr at det bruker mer når mye skjer og mindre når bildet står stille. For en person som sitter ved et skrivebord gir variabel ofte bedre bilde for samme filstørrelse.
Konstant har sin plass når opptaket skal sendes direkte over en nettforbindelse som ikke tåler store svingninger. Da er det tryggere at strømmen holder seg jevn. Skal du bare lagre en fil til senere, passer variabel som regel best.
Jeg anbefaler deltakerne å velge variabel til vanlige opptak og la konstant være for direktesendinger. Det er en enkel huskeregel som dekker de fleste situasjoner på et vanlig kontor, og den gjør at du slipper å lese deg opp på tekniske detaljer.
Hva skjer med filen etterpå
Bitraten bestemmer filstørrelsen, og den merker du når filen skal lagres og deles. Et opptak på en time med åtte megabit per sekund blir noen få gigabyte. Det er greit å vite før du fyller opp den delte mappen eller prøver å sende filen på e-post.
Skal opptaket bare ligge som referanse internt, kan du godt velge lavere verdi. Skal det vises for kunder eller brukes om igjen, er det verdt å beholde en kopi i bedre kvalitet. Det er lettere å lage en liten versjon fra en stor fil enn omvendt.
Gi filene navn med dato og tema, og legg dem i en mappe som alle med behov kjenner til. Det er en liten vane, men den sparer mye leting senere, og den hører like mye med til opptaksarbeidet som selve innstillingene.
- Behold en original i god kvalitet
- Lag mindre kopier til deling
- Navngi filer med dato og tema
En kort øvelse du kan gjøre denne uken
Sett deg ved kamera og mikrofon og ta tre prøveopptak på ett minutt hver, med lav, middels og høy bitrate. Les en kort tekst og vis ett lysbilde med liten skrift i hvert opptak. Spill dem av etter hverandre og noter hva du faktisk ser og hører forskjell på.
Mange blir overrasket over at forskjellen mellom middels og høy er liten, mens den mellom lav og middels er tydelig. Da vet du hvor grensen går for akkurat ditt utstyr og ditt rom, og du slipper å gjette neste gang.
Skriv verdiene du landet på inn i sjekklisten din, sammen med filformat og lagringssted. Da kan hvem som helst på kontoret gjenta opptaket uten å begynne på nytt, og resultatet blir likt fra gang til gang, selv om det er ulike personer som trykker på knappen.
Bitrate er ikke noe mysterium, bare en avtale om hvor mye detaljer opptaket får ta med seg. Til briefinger holder moderate verdier langt, så lenge lyden får god plass og du har testet lysbildene dine. Ta et prøveopptak, velg variabel bitrate til vanlig bruk, og skriv ned innstillingene. Da blir neste webinar mer forutsigbart, og filene dine blir ryddige å lagre.