Vi starter med vinduet, ikke lampen
Når kursdeltakerne kommer inn på kontoret der de skal sende, ber jeg dem først stå stille og se seg rundt. Hvor kommer dagslyset fra? Hvor sitter du i forhold til vinduet? Svaret avgjør nesten alt det neste. I disse ukene, når lyset skifter fort gjennom dagen og går tidlig, er dette ekstra tydelig.
Vi legger lampene bort i starten. Et vindu bak kameraet gir et jevnt, mykt lys i ansiktet. Et vindu bak deg gjør deg til en silhuett, uansett hvor god kameraet er. Mange løser dette ved å snu pulten en kvart omdreining, og da er halve jobben gjort uten at noe er kjøpt.
Deretter tester vi samme plassering klokka ni og klokka ni og tretti. Det høres pirkete ut, men en sending klokka ti kan ligne lite på en prøve fra morgenen, og da er det bedre å vite det på forhånd.
- Sitt med vinduet foran eller skrått fra siden
- Unngå vindu rett bak ryggen
- Test lyset på tidspunktet du skal sende
Første lyskilde: hovedlyset
Når dagslyset er kartlagt, setter vi opp den første lyskilden. Den plasseres litt til siden for kameraet og litt over øyehøyde, rettet mot ansiktet i en liten vinkel. Vinkelen gir former i ansiktet uten harde skygger under haken eller nesen.
Vi bruker en myk lyskilde, gjerne med diffusor, fordi hard lys fra en bar pære gir blanke panner og skarpe skygger. Avstanden betyr mer enn styrken. Flytter du lampen en halv meter nærmere, blir lyset mykere og mer behagelig enn om du bare skrur opp lysstyrken.
Deltakerne tar et skjermbilde etter hver justering og legger dem ved siden av hverandre. Da ser de selv hva som faktisk ble bedre, i stedet for å stole på magefølelsen.
Andre lyskilde: bare hvis bildet trenger den
Mange tror de trenger to lamper fra første dag. Det gjør de sjelden. Vi vurderer en andre lyskilde først når skyggen på den ene siden av ansiktet blir for mørk. Da setter vi en svakere lampe på motsatt side, eller bruker en hvit flate, for eksempel et ark eller en vegg, som reflekterer litt lys tilbake.
Poenget er at den andre kilden skal være svakere enn den første. Hvis begge lyser like sterkt, flater ansiktet ut og bildet mister dybde. Vi justerer til skyggen er synlig, men ikke tung.
Fargetemperaturen må også stemme. Blander du kaldt dagslys og varmt lampelys, får huden to ulike toner. Vi velger like lyskilder, eller dekker til vinduet, slik at bildet holder seg rolig under hele sendingen.
- Den andre kilden er svakere enn hovedlyset
- Bruk like fargetemperatur på lampene
- En lys flate kan erstatte lampe nummer to
Bakgrunnen: det som er bak deg sier noe også
Bakgrunnen får ofte for lite oppmerksomhet. Vi ser på hva kameraet faktisk viser, ikke hva du ser når du sitter der. Reoler med løse papirer, en dør som står på gløtt og en kopp som blir stående blir plutselig det tilhørerne ser på.
Vi rydder til veggen er rolig. En ensfarget flate, en enkel hylle med noen få gjenstander eller en plante fungerer fint. Du trenger ikke dekor. Viktigere er avstanden: sitt gjerne en til to meter fra veggen, så faller bakgrunnen litt ut av fokus og du skiller deg bedre fra den.
Vi sjekker også at ingen skjermer eller dokumenter med sensitiv informasjon står synlige bak deg. Det er en enkel kontroll, og den tar ti sekunder før hver sending.
Små feil vi ser igjen og igjen
Noen feil går igjen på tvers av kontorer. Lampen står rett over hodet og gir skygger i øyehulene. Skrivebordslampen peker mot skjermen i stedet for mot ansiktet. Et glassbord eller en blank vegg kaster tilbake lyset som en flekk i bildet.
Den vanligste feilen er likevel at man justerer lyset sittende, men senere reiser seg og setter seg igjen på en litt annen plass. Vi merker derfor stolens plassering på gulvet med et lite stykke teip, slik at du sitter likt hver gang.
Vi tar også med oss brillebærere. Refleksjoner i glasset løses som regel ved å løfte lyset noen centimeter eller vinkle det litt mer fra siden, ikke ved å ta av brillene.
- Teip merke for stolens plass
- Flytt lyset ved refleks i briller
- Sjekk blanke flater i bildet
Slik avslutter vi øvelsen
På slutten av økten tar deltakerne et siste referansebilde og skriver ned plasseringen: avstand til lampe, høyde, retning og hvor stolen står. Dette havner i utstyrsplanen som hører til sjekklisten, og som de kan bruke før hver sending.
Planen er enkel nok til at en kollega kan sette opp det samme uten deg. Det er litt av poenget. Briefinger skal ikke avhenge av at én person husker alt, og et notat på ett ark gjør oppsettet til noe bedriften eier.
Vi ber også om en kort prøvesending til en kollega. Hvis kollegaen sier at bildet ser rolig ut, er du i mål. Hvis vedkommende kommenterer lyset, justerer vi én ting og prøver igjen.
Godt lys handler mer om plassering enn om utstyr. Start med vinduet, sett hovedlyset skrått foran, legg til en svakere kilde bare hvis bildet krever det, og rydd bakgrunnen. Skriv ned hvor alt står, så blir neste sending like enkel som den forrige.